Om heftene

Etter nøye overveielser valgte jeg å dele heftene inn i tradisjonelle kategorier som sløyd, tekstil, keramikk osv isteden for hovedområdene fra læreplanen. Dette gjorde jeg fordi det på den måten skal være lett for alle å bli klar over innholdet i de forskjellige heftene. Oppgavene er ikke rettet mot noen spesielle mål i læreplanen, men de aller fleste oppgavene kan plasseres innunder ett eller flere mål fra LK20.

Totalt er det 155 ulike oppgaver. Til mange av disse oppgavene kommer jeg med tips til hvordan man med enkle grep kan gjøre variasjoner slik at det plutselig blir en ny oppgave. Inkludert variasjoner av oppgavene blir det totalt 190 oppgaver fordelt på 8 hefter.

Heftene er delt inn i følgende kategorier:

Tekstil – Sløyd – Keramikk – Tegning – Maling/Grafikk – Andre materialer – Materialmix – Utsmykning.


Slik er alle oppgavene bygget opp:

Her finner du informasjon om hvilket trinn oppgaven passer for. Dette er kun veiledende. På denne oppgaven anbefaler jeg 3. – 4.trinn. Man kan selvfølgelig også lage oppgaven på mellomtrinnet. Jeg ville da øket maskeantallet noe, og gitt en mer utfordrende oppgave med tanke på motiv. Men oppgaven blir for vanskelig for elever i på 1. – 2.trinn.

På noen oppgaver står det at den passer for alle. Det er mye man kan gjøre forholdsvis likt på alle trinn. Produktene vil selvfølgelig variere veldig i forhold til alderen på elevene, men likevel bli flotte.

Tidsbruk og vanskegrad er delt inn i tre nivåer:

Tidsbruk: Det er mange elementer som har innvirkning på hvor lang tid man bruker på de ulike oppgavene. Nivået til elevene, hvor stor gruppe, hvor lange økter, hvor mye lærer gjør av for- og etterarbeid og tilpasninger mellom øktene, påvirker tidsbruken. Derfor er disse nivåene kun veiledende. En prikk = 1-2 økter. To prikker = 3-5 økter. Tre prikker = 6 og flere økter.

Vanskegrad: Dette er nivåer satt utfra den anbefalte aldersgruppen. I utgangspunktet er det ingen oppgaver som er for vanskelige å gjennomføre, så nivå tre skal ikke være avskrekkende. Nivåene sier like mye om krav til nøyaktighet og tålmodighet som til vanskegrad. Husk at nivåene kun er veiledende. En prikk = Lett. To prikker = Middels. Tre prikker = Litt krevende.

På de oppgaver det er aktuelt kommer jeg med forslag til teori. I mange av oppgavene er målet å bli kjent med og få kunnskap om nye materialer og teknikker, der er det ikke alltid nødvendig å flette inn mye teori. Teori finner en enkelt på nettet, du finner ikke spesielt mye teori i heftene. Mitt hovedfokus i denne omgang er å gi dere en verktøykasse med praktiske oppgaver som kan brukes direkte i undervisningen. Prøv å “snike” teori inn i oppstartsfasen av oppgaver og gjennom videre veiledning der det faller naturlig. Jeg er stor tilhenger av at kunst og håndverk skal forbli et praktisk fag.

Her finner du en liste over alle materialene du trenger for å lage denne oppgaven. Dette er en liste over alt man trenger helt fra begynnelse til slutt, men det er jo ikke alle materialer man trenger helt fra begynnelsen av.

Det er greit å ha oversikt over alt man trenger av redskaper og verktøy. Men det varierer fra oppgave til oppgave om man trenger å ha tilgang til hver eneste økt

Her ser du en oversikt over kopioriginaler som er aktuelle for denne oppgaven. Disse kan variere fra diverse maler, eksempler på skisser og enkle veiledninger til fulle arbeidsbeskrivelser.

Om oppgaven eller teknikken som skal brukes har en tilhørende film ser du det her. Filmene er laget slik at de er forklarende for elevene. På den måten kan filmene fungere som en ekstralærer, mens du blir litt friere til å hjelpe elever som trenger det. Eller du ser forklaringen selv hvis du trenger det og videreformidler innholdet til elevene.

På mange oppgaver er det tydelige TIPS-bokser. I disse finne du mye ekstra informasjon i forhold til oppgaven. Det kan være smarte triks for å gjøre undervisningssituasjonen bedre. Eller små justeringer med tanke på vanskegrad. Eller materialer som kan byttes med noe annet osv. Vær en god leser og les alt som står på sidene, også i boksene ;O)

Hvor mye forarbeid som er nødvendig varierer veldig fra oppgave til oppgave. Her finner du informasjon over alt som er smart å gjøre i forkant av oppstart av oppgaven. Min erfaring er at hvis man gjør en god jobb i forhold til forarbeid unngår man mye kaos under oppstart av oppgaver. Det som elevene ikke kan gjøre klart selv, bør være klart før timen begynner.

Her er det informasjon over hvordan oppgaven utføres trinn for trinn. Dette er veiledning beregnet til både elev og lærer. Arbeidsbeskrivelsene er strippet for all informasjon som er rettet til lærer og er en ren bruksanvisning beregnet på elevene.


Noen illustrasjoner taler for seg selv, mens andre har forklarende og utfyllende tekst.

Noen ganger brytes veiledningen opp fordi det her er behov for en del forberedelser eller tilrettelegging av lærer før elevene jobber videre.

Etterarbeid er som regel i form av montering av produktet. I mange tilfeller kan dette gjøres i tett samarbeid sammen med elevene.


Det finnes uendelige variasjoner av de aller fleste oppgaver. Ved å gi tips over dette ønsker jeg å vise hvor enkelt en oppgave kan bli noe helt annet.

De aller fleste oppgavene følger denne arbeidsprosessen:

Innføring

En god innføring av oppgaven som motiverer elevene til å sette igang med oppgaven er selvfølgelig nødvendig. Her velger man hvor mye eller lite teori man vil ha med. En samling nå og da underveis i prosessen er også en flott måte å flette inn teori på.

Jeg varierer på å vise et eksempel av produktet elevene skal lage og ikke. Noen ganger er det helt nødvendig å vise frem noe for å være sikker på at alle forstår hva som skal lages. Andre ganger lager jeg et produkt underveis som jeg viser trinnene sammen med elevene. Eller jeg forklarer bare hva som skal lages. Hvis jeg tegner eksempler på tavla eller viser frem noe, pleier jeg å fjerne dette etter innføringen. På den måten blir elevene nødt til å produsere egne idéer, ikke bare kopiere mine.

Frimerkeskisser

Dette er en viktig del av arbeidsprosessen. Tanken er at man bare skal tegne i vei, uten å tenke så mye, en form for brainstorming. Mange elever synes dette er litt vanskelig. De vil gjerne tenke ut motivet før de tegner. Motiver elevene til å tegne mange små skisser, det er ikke viktig å poengtere at dette ikke skal være fine tegninger. Jo mer man slipper seg løs i denne fasen, jo bedre. Når dette blir en naturlig måte å jobbe på, er det ytterst sjelden man ender opp med å lage det første motivet man tegnet.

Fargeskisser

Det er ofte smart å veilede elevene gjennom valg av hvilken skisse som egner seg best å jobbe videre med. Ofte må skissa justeres i forhold til størrelse på elementer, antall detaljer osv utifra hva oppgaven er.

I mange tilfeller er det smart å lage en fargeskisse også. Det er gjerne i litt mer omfattende oppgaver enn denne jeg viser eksempler på her. Da tegnes det tre-fire like frimerkeskisser som fargelegges på ulik måte. Velg hvilke farger som skal brukes så det bare er de samme som brukes i skissene på ulike måter. Hvis man ser at det er en farge som ikke passer, byttes denne, eller man justerer med nye farger etter behov.

Arbeidstegning

Neste trinn er å lage arbeidstegning. Ofte lages denne i målestokk 1:1. Dette fordi arbeidstegningen brukes til å klippe ut en mal i de oppgaver man trenger det. Da må man vurdere om man tar en kopi av arbeidstegningen slik at man ikke klipper i stykker originalen. Den kan ofte være grei å ha hel slik at man kan følge den videre i arbeidet.

I dette eksempelet er stikkelappen lagt på et ark og tegnet rundt. Da får man størrelsen på produktet og størrelsen på fisken kan lett tilpasses.

Produktet

Når man har en arbeidstegning er det viktig å følge den mens man lager produktet. Hvis det viser seg at man må justere på noe underveis så gjør man selvfølgelig det. Men da skal man kunne begrunne hvorfor produktet ikke samsvarer med a. Det skal være et bevisst valg, ikke bare noe som skjedde…